Jan Terjes blogg

drøvelen, uvula, tappeformet forlengelse av bakkanten av den bløte gane midt i munnhulen; inneholder en langsgående muskel og lukker for nesesvelgrommet under svelging.

Vi hører det alle steder nå for tiden. politikere, metrologer, dommedagsprofeter, alle sier det samme: klimaet endres, og jordboene må gjøre noe drastisk med C02- forbruket sitt om ikke de vil ende opp som isbiter noen tiår frem i tid.
Rådene om endring har vært mange, og en av de beste rådene har vært å bytte ut bilen med en mer miljøvennlig bil, sitte på med naboen til jobben, eller gå så drastisk til verks som å kvitte seg helt med bilen og kun ty til kollektivtransport og apostlenes hester.  
Jeg er en av dem som har kvittet meg med bilen. Jeg kom til den konklusjonen at så lenge jeg bor det meste av året i lille stavern er det ikke så mye vits. Her går bussen rett utenfor skolen, og om jeg vil så kan jeg også ta den bussen helt frem til den bussen som skal ta meg hjem til det blide sørland i enkelte helger og ferier. Enkelt og greit, trodde jeg. Det at noen busselskaper skulle tenke i samme retning var ikke med i min beregning..

Når jeg begynte skoleåret mitt her i august 2007, var det en buss som kjørte fra kristiansand til Sarpsborg, noe som var neget genialt for min del ettersom jeg skulle til larvik, som var et av stoppestedene på denne ruten. Og når jeg så kom til Larvik, var det max 20 minutter å vente på rute 01 som nesten kjørte meg rett bort til skoleporten. hele turen til sammen tok meg omtrent 3 timer og 45 minutter.
      Men i løpet av høsten skjer det noe med denne ruten. Den blir lagt ned, og jeg må bruke en annen buss for å komme meg til skolen.

Dette vil si at jeg først må ta buss fra kristiansand til litt forbi Sandefjord, som betyr at jeg må kjøre FORBI Larvik og Sandefjord, før jeg så må vente på en ny buss TILBAKE til Larvik og stavern. En tur som dette tok meg i dag 5 timer, og nå var jeg heldig ettersom bussen fra sandefjord kom inn på perronger to minutter etter jeg gikk av den forrige bussen... forrige gang jeg tok den måtte jeg vente i halvannen time før bussen kom ettersom dette var en søndag og jeg kom inn på perrongen et kvarer etter den forrige bussen hadde gått.

Det er da jeg spørr, blir du motivert til å ta kollektivtransport når det er slike forhold på rutene?

Når man som meg jobber i et serviceyrke, er man selvfølgelig avhengig av kunder. Uten kunder får ikke bedriften inntekt, og uten inntekt kan ikke en bedrift eksistere. Forholdsvis enkel logikk som bør være klar for de fleste. 

Som jeg har nevt i et av mine første innlegg jobber jeg for en ganske verdenskjent fastfood/familierestaurant-kjede. Vi har ca 3000 ansatte på landsbasis i Norge, og er en av de største arbeidsgiverne for ungdom. denne kjeden omsetter årlig for milliarder på verdensbasis, og er blitt omtalt som et av de mest kjente merkevarene i verden sammen med blant annet Coca Cola og Pepsi.

hva er det som har gjort dette konsernet så enormt stort?
Selvfølgelig, uten smarte folk som satte det igang hadde det kanskje ikke vært så stort som det er i dag, men den største faktoren som spiller inn vil være kundene. Selv om kundetallet har gått ned de siste årene finns det fortsatt  en ganske stor del av dem som frivillig setter foten inn i restaurantene og spiser der igjen og igjen. Uten dem hadde vi ikke eksistert. enkelt og greit.
so far so good.

La meg ta deg med på en helt vanlig lørdag i vår restaurant.
Jeg kommer på jobb, og blir satt ved en av arbeidstasjonene, enten det er på kjøkkenet for å lage mat, i lobbyen for å rydde og vaske, eller bak kassen for å ekspedere kundene.
På en lørdag med fint vær er det ofte mange folk i byen, og ettersom vi ligger i byens travle gågate, sier det seg selv at en god del folk kommer inn til oss for å ta seg en matbit mellom shoppingøktene. Bedriften tjener selvfølgelig best om vi ekspederer flest mulig kunder på kortest mulig tid, så derfor er denne dagen ofte den mest travle for oss ansatte. vi løper rundt som forvirra veggelus, og roper ordre til kjøkkene, sammtidig som vi forsøker å holde en positiv tone og være hyggelige og imøtekommende med kundene. dette går som oftest greit, men det kan være tider vi gjør feil.
 Dette er selvsagt helt menneskelig, og alle gjør det.  Det kan enten være en liten feil som å ha gitt feil veksel eller tastet feil på kassen, eller uhell hvor vi misforstår kundene eller de andre ansatte så det blir krøll i systemet. De fleste kundene tar dette ikke så alvorlig, og venter tålmodigt på en ny burger eller pengene tilbake, Men det finnes unntak.
Noen kunder kan ta veldig på vei hvis det ikke går som de ønsker. Noen ganger kan det hende de står i kø litt for lenge grunnet lav bemanning eller mindre produktivitet av de ansatte, eller det kan også forekomme at en ansatt kanskje rydder bort maten dems ved en feiltagelse når de har gått en tur på toalettet under måltidet. Dette skjedde en dag med en av mine ansatte under min vakt. kunden ble sur, og selv om den ansatte som var ansvarlig for feilen beklaget seg sterkt vile hun snakke med den ansvarlige for skiftet og be meg snakke med denne ansatte som ikke jobbet bra nok. Dette var i tillegg en av dem ansatte jeg mener jobbet best den dagen.

Det har også hendt midt i et rush hvor køen bak hver kasse er på ca ti personer ( noe som er ganske mye når vi har ca 6 opperative kasser i en slik situasjon), at kunder har klaget høylytt på tempoet selv om de ser at de ansatte bak disken jobber så fort de kan. De forventer at de skal bli ekspedert raskt så de kan få stillnet sulten som har begynnt å gnage etter endeløse shoppingrunder.
 Jeg kan for min del skjønne meg på problemet, men når du frivillig har gått in på en slik restaurant mitt  på en travel lørdag må du forvente å vente litt i en kø. Tåler du ikke det, har du fullt mulighet til å snu og gå ut døren.
Selvfølgelig, i tilfeller hvor man må stå i over 5 minutter skjønner jeg at det kan oppstå frustrasjon, men jeg ber om en forståelse for at vi ansatte også er mennesker.  Vi tenker, føler og ser alt på samme måte som alle andre. Vi jobber på vårt beste flere ganger, og vi kan desverre ikke gi mer enn det. Når en kunde klager på oss personlig, går det selvsagt inn på oss, og mye av dagen kan være ødelagt
Når en kunde derimot kommer til oss og takker for servicen, eller smiler og ønsker oss en god dag tilbake når vi har ønsket det til dem,varmer det oss på en måte som kan gjøre hele dagen vår lysere.

Så neste gang du går inn på en butikk eller restaurant og kommer i en situasjon hvor du har rett til å klage eller vise at du ikke er fornøyd, vær snill å tenke på at vi ansatte også er som deg. helt vanlige mennesker som tenker og føler, og vil det beste for at du skal ha et godt besøk hos oss ettersom det er det hele jobben vår går ut på.
Og kommer du i en situasjon hvor du mener den ansatte trenger ros for en godt utført jobb, ikke nøl med å gi han det!
Noen tror kanskje vi er maskiner til tider, noe som kanskje er sannt. trykker du på de rette knappene kan maskineriet gå så det griner, men trykker du feil kan du gjøre vondt værre for maskinen.